Fantastisk tur til Turtagrø

DNT fjellsport Telemark storkoste seg på toppturen til Turtagrø i pinsehelgen. Selvom de møtte på stengt vei med bom og usikkert værforhold ble turen mange hadde gledet seg til en kjempesuksess.  

Her følger et lite referat fra Kåre Meling etter turen. 

Gutta krutt på feil vei

Turen til Turtagrø var en tur som flere av oss har gledet seg lenge til. Værmeldingen for fredagen så litt skummelt ut, det var meldt uvær og masse snø. De fleste av oss fikk med seg at eneste adkomst til Turtagrø var via Lærdal, men ikke alle. 

Tony og jeg som kom fra Kongsberg fikk av en eller annen grunn ikke med oss at Sognefjellet var stengt, og kjørte via Fagernes og Lom lykkelig uvitende om dette helt til vi traff bommen noen få kilometer fra Turtagrø, men da dessverre på feil side. Vi hadde to muligheter.  

  1. kjøre rundt hele fjellmassivet via Strynefjellet og Sogndal. 
  2. kjøre tilbake til Fagernes og over til Lærdal. 

Vi valgte det siste, men da vi kom til Valdresflye var vegen stengt der også. Da begynte kriseplanleggingen for fullt. Skulle vi overnatte i Lom et sted og satse på at bommen åpnet morgenen etter? Eller skulle vi kjøre helt rundt via Stryn/Sogndal? Vi valgte igjen det siste. Tiden gikk og vi var framme på Turtagrø litt over ett om natten, etter 13 timers kjøring og gud vet hvor mange kilometer. 

Vi regnet ut at vi sikkert hadde kommet til Lofoten hvis vi hadde kjørt i rett linje. Hadde vi flydd, hadde vi kommet helt til Beijing. Fremme ved møtested ventet Thor og Kjell på oss med en kald pils. Det smakte himmelsk. Du kan jo bare lure på hva som var samtaletemaet under frokosten?

Men dette hadde jo ikke noe med turen til Lauvnostind å gjøre. Den startet morgenen etter.

Toppvalg og skiglede

Turleder Stein bestemte noe senere start enn planlagt lørdagen til "ære" for meg og Tony. Været så ganske brukbart ut. Etter en rask rådslagning i sekretariatet (Thor og Stein) ble det bestemt at Lauvnostind skulle være dagens mål. 

En kort kjøretur og litt kaving opp en 1,5 meter høy brøytekant var gruppen på 13 personer klare for topptur, ryggsekk var ferdigpakket og skifeller ble satt på. Vi labbe i vei, i grei oppoverbakke. Litt varierende vær med skiftende skydekke, relativt lavt skydekke slik at toppen av Lauvnostind bare var synlig av og til. Det var flott med skyene som drev over toppen og solen som lyste det hele opp. Det blåste en god del under toppen og siden selve toppen lå i tåke, droppet vi å gå til fots helt opp som man normalt ville gjort. 

Det er tross alt 1000 meter med bortimot fritt fall på begge sider av eggen! Snøen var fast og fin uten skare og alle skjønte at nedturen bare var å glede seg til. Ikke bratt, men breie og lange flak å utfolde seg på i store åpne S-svinger slik som Sanna og Siri demonstrerer på en av filmsekvensene. Skikkelig krem-nedkjøring! Det var til og med noen som gikk opp til toppen (ikke helt da) en gang til for å nyte nedoverkjøringen. Dette var bare en knallstart på Pinsehelgen, og det var den naturligste ting i verden å sprette opp pils på boks etter ankomst Turtagrø, til en fantastisk middag med en superfin gjeng. De med heldigst bordplassering hadde orkesterplass til Storen som av og til tittet fram av skydekket badet i kveldssol og rammet inn av vinduet på Turtagrø restaurant. De med blikk for motiver fikk til og med tatt bilde av det trolske, vakre synet.

Se filmen fra toppturen til Lauvnostind