Årets lengste, hardeste og flotteste «kommunetur» til fots.

Telemark Turistforenings såkalte «kommunetur» i Tinn søndag 12. juli var både hard og kontrastrik med store høydeforskjeller og hadde naturlig nok i disse ferietider bare 6 deltakere inklusiv turlederen Jon Ingebretsen.  

Dagen startet ved Svineroi og opp til Gaustatoppen med jamn stigning og en høydeforskjell på ca. 900 meter. I Gaustahytta ventet vertinne Vilde og hjelperne hennes med jubileumsvafler og kaffe. Turisthytta var nemlig på dagen 123 år akkurat den 12. juli., og det måtte feires med ekstra servering og flagg og det hele.

I fin form la deltakerne, som kom både fra Oslo, Skien, Bø og Sauherad, i vei på den bratte nedstigningen mot Gausdalen, med en høydeforskjell på over 1000 meter. Naturkontrastene er store og fasinerende langs denne stien, som forøvrig blir kalt Christen Smiths rute, etter at denne botanikeren gikk opp her for første gang i 1810 for å møte sin venn bergverksassesor Jens Esmark oppe på Gaustaråen, for etterpå å bestige Gaustatoppen. Om Smiths eventuelle bestigning sier historien ingen ting, mens Esmark derimot har skrevet en utførlig beretning om sin førstebestigning, den første beskrivelse av en tur til Telemarks høyeste fjell.

Naturmangfoldet fra grovsteinet lavbevokst ur oppe på Gaustaråen, via vakre lyngrabber og overgang til  blomsterrik bjørkeskog og ned i urørt fjellskog av gran nederst i Gausdalen byr som sagt på stor kontrastrikdom.

Og så fram gjennom den tidligere rike seterdalen Gausdalen langs idylliske vatn på rekke og rad til Selstali seter, som er i full drift av dyktige og entusiastiske mennesker.

Etterpå ventet den siste dryge etappen opp og fram til startpunktet ved Svineroi, etter en viss overveielse om å avbryte turen på Selstali, dit det går bilveg og muligheter for bilskyss.

Men turen skulle gjennomføres etter planen, og dermed bar det i veg med litt slitne føtter langs den tidligere Kjerringsveivløypa mot Svineroi. Traseen i bjørkeskogen opp mot snaufjellet under Gaustatoppen har dessuten stort behov for rydding av bjørketrær som ligger på kryss og tvers over løypa, og arrangørene av løpet Viking Callenge må fjerne de stygge plastbånda som henger der.

Konklusjonen må bli en hard men variert dagstur på 10 timer, med ikke alt for lange hvilepauser, men med begreistrete og litt slitne deltakere.

Neste «kommunetur» som er i Seljord, er flyttet fra kommunens høyeste fjell, Brattefjell,  til Lifjells høyeste topp, Røysdalsnuten, også den i Seljord, av ulike årsaker. Dette blir nok en enklere og lettere tur enn den som er beskrevet over.