Fin tur til Grytdalen

Foto: Knut Åkredalen

Søndag 2. juni tok Gautefall Turlag og I.L.Tørn turen inn til Grytdalen naturreservat. Sjuogtjue store og små møtte opp ved bommen. Vi kjørte sammen inn til Søndre Grytvatn, hvor vi parkerte bilen. 

Tekst: Karlien De Shuyteneer

Vi var så heldige og hadde med oss Rune Hagen som er lommekjent i området. Han fortalte oss at Grytdalen ble fredet i 1993, og det har fram til for noen år siden, vært det største naturreservatet i Drangedal kommune. 

Turen startet med en bratt stigning, som etter hvert ble brattere, for så å bli brattest. Skal man opp fra 403m.o.h. til 818m.o.h., så må man jo nærmest klatre! På vegen kom vi forbi et gammelt steinbrudd. Her var det en forsiktig ”bergverksdrift” fra 1920-åra til ca. 1945. Fjellet inneholder et tynt lag med molybden. Det var lokale karer som sto for dette uttaket og inntektene må ha vært et fint tilskudd til økonomien. En kunne plukke løs store biter med kniv og én blikkboks med molybden ble betalt med 30 kr. Forekomsten ble undersøkt av Norges Geologisk Undersøkelse (NGU) i 1961, men ble ikke funnet drivverdig. Litt lengre langs løypa så vi tydelige rester etter en brann som ødela en del av skogen for noen år siden. 

Når vi kom oss over tregrensa, ble terrenget mindre kupert og så vi målet vårt, Mørkvasskyrkja, i det fjerne. Vi kom nok litt for sent til gudstjeneste der oppe, men alle nyttet en god medbrakt lunsj. Utsikten var heller ingenting å si på. Vi så både Venlifjellet, Kollingan, Skarsfjellet og Fagerliheia. 

Sola var med oss hele veien, men vi fikk litt nedkjøling i form for regn når vi kom oss ned og under tregrensa igjen. 

Selv om turen ikke var så lang, kjente vi stigningen godt i beina. Tusen takk for turen til alle dere som ble med. Det var en hyggelig turgjeng! 

Neste år blir det nok et samarbeid med Tørn igjen. Muligens vi da tar turen til Tibet… i Tørdal selvfølgelig. «Hvor det navnet kommer fra?», lurer du på? Da får du bli med neste år, så får du nok svar på det!