Rubenstur 2016

I sommer arrangerte Telemark Turistforening «Rubenstur» for femte året på rad. Dette er et turtilbud for pe rsoner med fysiske funksjonsnedsettelser. Vi var en flott gjeng på syv deltakere og syv hjelpere, som alle var fulle av forventninger til ukesturen i fjellet.

Ruta i år gikk fra Dyranut til Kjeldebu, med retur over Krossdalen og tilbake til Dyranut.

Etter en fin biltur med flott natur, og hyggelige stopp underveis ble vi tatt godt i mot på Dyranut av en hyggelig betjening. Vi koste oss med god kjøttkakemiddag, og en hyggelig kveld. Vi drøftet turens rute, og gledet oss alle til en ny Rubenstur hvor vegen er målet.  

Første dagsetappe startet med frisk mot, vi gikk fra Dyranut mot vakker fjellnatur og solskinn. Hjelperne så fort sine oppgaver, og hjalp deltakerne fram med stor glede! Vi tok en rast etter ca to kilometers gange. Vi var heldige med været, og alle var i godt humør og koste seg på tur. Derfra satte vi kursen mot første leirsted, med fullt pågangsmot. 

Kjell, en av deltakerne utstrålte glede. Han hadde sin aller første tur i fjellet.

- Jeg hadde ikke trodd jeg skulle klare dette for et halvt år siden, sa Kjell med et stort smil om munnen.

Vel framme ved første leirsted slo vi opp lavvoer og spiste turens første middag i fjellheimen. Da kroppene var fylt opp med ny energi, tok vi oss en liten gåtur for å sjekke ut morgendagens etappe. Vi fikk sett Hardangerjøkulen på sitt vakreste. Myggen var en stor plage, og ingen av myggmidlene hjalp oss. Så vi krøp tidlig inn i lavvoen. De tøffeste ignorerte myggen og satt ute til langt på natt.

Vi våknet til vår første morgen i friluft, solen skinte til oss alle. Ruben lå i lavvoen med hodesmerter. Turleder tok ansvar og hjalp han så godt som mulig, etter noen timer var Ruben på beina igjen. Da ble vi enige om at vi skulle prøve å bruke hele dagen å gå til Kjeldebu.  Vi tok tiden til hjelp for det var tøft terreng ned ei steinrøys.

Alle mestret røysen uten problem! Hjelpemannskapet fungerte meget godt i dette vanskelige terrenget. Så tok vi en god lang matpause, før vi tok fatt på de to siste kilometerne til den selvbetjente hytta.

Hyttevakten tok oss godt imot da vi ankom Kjeldebu. Hun innlosjerte oss på to rom. En lavvo ble satt opp for de av hjelperne som ønsket å ligge ute. Vi storkoste oss med mat og hyggelig prat utover sommerkvelden.

Vi våknet opp blide og glade til nykokt kaffe av vår gode hjelper Morten. En god frokost og hyggelig formiddagsprat på en meget koselig hytte. Det ble en fin dag, hvor noen tok seg en dagstur, og resten av gjengen slappet av på hytta. De tøffeste tok seg et kaldt bad i elven.

Det var mye mestring og glede på gåturen, det ble alt fra å gå i ulendt terreng, gå over hengebru og elvevading. Dette syntes Magne var veldig gøy å mestre!

Ved middagstid delte vi oss i tre lag, der hvert lag skulle lage en rett hver til middagen. Slik måtte alle bidra til å lage en treretters hyttemiddag. Dette ble meget godt, og en koselig ettermiddag. Vi pratet og hadde en koselig kveld. Det var andre gjester på hytta som syntes det var en imponerende gjeng som var på tur i fjellet. Vi storkoste oss denne kvelden på Kjeldebu, og gledet oss til neste dags gåetappe mot Dyranut.

Vi våknet til en regnfull morgen, vi fikk nok en gang servert Mortens gode morgenkaffe. En solid god frokost ble inntatt før vi begynte å pakke sekkene våre. Da vi var ferdig pakket og vasket ut av hytta, tok vi et hyggelig farvel med hyttevakten. Vi gikk med fullt pågangsmot hele gjengen mot en ny natt i lavvo. Regnværet overså vi med et smil.

Så ble været lettere og lettere, vi beseiret ulendt terreng, elver, høydemeter, og noen av oss fikk det for seg å løpe av glede i fjellheimen. En god lunsj ble inntatt, noen satt i lavvoen og noen satt ute i duskregnet. Vi koste oss rett og slett. Det var en fin gjeng i fjellheimen i år, både nye og gamle deltakere/ hjelpere hadde det så trivelig og godt sammen. Vi var alle sammen et godt team som samstemte og glade klarte å oppnå våre mål dag for dag!

På vår siste lavvo leir i Krossdalen laget vi vårt siste måltid ute. Det ble god spekemat-middag. Vi storkoste oss denne kvelden. Noen satt lenge utover kvelden, andre tok kvelden tidlig og hørte en gledelig stemning utenfor lavvoen. Vi i lavvoen lå og slappet av, og gledet oss over nok en dag med mye mestring og glede! Nye grenser var sprengt for oss alle!

Vi våknet alle av at Morten slo i grytelokkene, og ropte ”Nå er morgenkaffen klar folkens”. En fin morgen å våkne til! Vi lagde oss god energifylt havregrøt. Etter en fin frokost og en god morgenprat med en herlig gjeng, begynte vi å pakke sekkene våre og lavvoer for siste gåetappe mot Dyranut.

Vi satte kursen videre i Krossdalen med stor livsglede hele gjengen. Deltakerne Magne, Jens og Kjell gikk på først i løypa, slik de gjorde hver dag og de gledet seg over vakker natur! Vi stoppet opp og tok oss gode pauser alle sammen, og gledet oss veldig til å komme fram til målet Dyranut.

Ved bilene på parkeringen ble Ruben heiet fram, han var meget sliten og glad der han subbet seg fram de siste meterne! Så tok vi bilturen til Dyranut det siste stykket.

På hytta ble vi innlosjert av den hyggelige betjeningen. Vi tok oss alle en velfortjent god dusj, og en god lunsj med hyggelig prat om ukas tur i fjellet. På kvelden fikk vi servert en alle tiders ørretmiddag. Vi ble alle gode og mette, resten av kvelden ble tilbrakt i stuen. Vi hadde quiz og hyggelige samtaler utover de sene kveldstimer.

Så våknet vi til vår siste morgen stund på turen, vi fikk servert morgenkaffe i god oppvarmet stue av bestyrer. Vi spiste en solid god frokost, før vi pakket sekkene våre. Så takket vi for oss, og turen bar hjemover.

Vi tok en stopp på Mæl, hvor vi spiste en hyggelig lunsj. Vel framme på Turistforeningen takket vi hverandre for en fantastisk fin Rubenstur!

Vi gleder oss til neste års tur!

Til slutt vil vi rette en stor takk til våre sponsorer og støttespillere: Kiwi Risingveien, Jakt og fjellsport, Telemark fylkeskommune, Siljan kommune, Skien kommune, Siljan sanitetsforening, Teknomed, Barnetekniske, Made for movement, Cerebral parese-foreningen i Telemark og Porsgrunn og omegn turistforening, Uten deres støtte ville ikke turen blitt en realitet.


Tekst og foto: Ruben Andre Smith